De zuus ze vlege!

In oktober en november späölt ’t Mestreechs Volleks Tejater mer leefs 14 kier hun nuiste produktie Tsjittie Tsjittie Beng Beng. Veldeke Krink Mestreech moch e stökske sjrieve in ’t programbeukske. D’n teks vint g’r hei-oonder:

Es d’ch iemes zeet totste ze zuus vlege, meint ‘r dèks totste get in d’ne kop höbs wat bekans oonmeugelek liekent. ’t  Bèste antwoord dao-op is um te laote zien totste dienen droum wel kins woermake.

Veldeke Mestreech heet zoe’nen droum; ’t Mestreechs veur de volgende ginneraties leveteg  hawwe. Door uuch te enthousiasmere en te inspirere um ’t Mestreechs te goon en te blieve gebruke. Gruuts zien v’r daan ouch tot v’r mèt ’t Mestreechs Volleks Tejater ‘ne kammeraot höbbe dee us daomèt verdeenstelek hölp.

Tsjittie Tsjittie Beng Beng is e verhaol vol avontuur, fantasie en oonbegrensde meugelekhede. ‘ne Magischen oto, ‘nen excentrieken oetvinder en ‘nen houp druime die werkelekheid weure. Dat slut prachteg aon bij de missie van ’t Mestreechs Volleks Tejater en Veldeke Krink Mestreech: ‘t laote leve vaan ’t Mestreechs, mèt bezunder aondach veur de jonger ginneraties.

’t Mestreechs Volleks Tejater bezörg uuch neet allein ‘nen oonvergeteleke Mestreechse middag of aovend, meh dreug ouch bij aon ’t Mestreechs. Door te zinge, te spreke en kemedie te speule in eus moojertaol.

Nog sjoener is tot in dees produktie mie es 60 jong lui, tösse de 8 en 27 jaor, mètdoen. Jonges en meidskes oet eus eige stad, die in de Mestreechter taol speule en zinge. Zie zien ’n inspiratie veur hun ginneratie. Want die jonger ginneratie höbbe v’r nudeg bij ’t leveteg hawwe vaan ’t Mestreechs.

Veer hope tot dees productie vaan Tsjittie Tsjittie Beng Beng uuch neet allein ammeseert, meh ouch  uuch inspireert um ‘t Mestreech gruuts te blieve gebruke. Laote v’r same blieve druime, creëere en genete in ’t Mestreechs. Mèt eur (klein)kinder, eur naoberse, eur vrun, collega’s en zoe wijer.

Want, oonderwijl in Tsjittie Tsjittie Beng Beng de oto’s vlege en de verbeelding gein grenze kint, hawwe veer same eus taol in beweging. Zoetot us noets iemes zeet ‘Diech zuus ze vlege!’.

Naomes Veldeke Krink Mestreech: Geneet van dees bezunder Mestreechse veurstèlling!

Aander verhaole

Seksime, zuug ‘t, beneum ‘t, stop ’t

Seksime is ‘n väöl besproke oonderwerp en daorum heet ‘t Human Rights Channel vaan de Raod vaan Europa ‘n manifest tege seksisme gemaak. Neve ‘n oetgebreide oetlègk euver ‘t oonderwèrp, bevat ‘t manifest ouch ‘ne kwis boemètste tes in welke maote totste zelf seksistisch bis. Um zoe väöl meugelek Europeaone te bereike, is ‘t manifest in väöl Europese taole. En dat is nog neet alles, ‘t is ouch vertaold in versjèllende regionaole taole, boe-oonder ’t Mestreechs. Veldeke Mestreech moch de Limbörgse vertaoling verzörge, die d’n titel Seksime, zuug ‘t, beneum ‘t, stop ’t kraog.
‘n Bezundere opdrach boe veer mèt väöl plezeer aon höbbe gewèrk.

Lang leve ’t Mestreechs!

Aofgeloupe Vastelaovend had iech d’n ier um Mestreech te mage veurgoon. In de 4 weke veur de Vastelaovend höb iech mie es 200 bezeuke gebrach um ’t plezeer en gelök vaan Vastelaovend te deile. De meneer boe-op v’r oontvaange woorte, liet zien wat veur veurnaome plaots de prins en de Vastelaovend in Mestreech in numme. Joonk of aajd, boe iech ouch kaom; ’t enthousiasme waor euveral groet en hertverwermend. ’n Periood boe iech en mie femilie gruuts en mèt hiel väöl plezeer aon zal trökdinke

Patrick Jaspers: Wie is dat, ’t sjrieve vaan e Mestreechs vastelaovensleedsje?

Nouw, eigelek zjus ’t zelfde es ’t sjrieve vaan eder aander leedsje. ’t Groete versjèl zit ‘m veurnaomelek in ’t thema en de wijs. Daoneve dink iech tot ederein dee e leedsje sjrijf veural ‘ne geistege geis moot höbbe. ’t Winne vaan ’t vastelaovendsleedsje is in gein wäörd te besjrieve. Zeker umtot ’t veur miech d’n ierste kier waor. Dat te kinne deile mèt mien vrun vaan “de Aspergepiepers” waor ouch e sjoen momint. De reis dao naotouw en alles wat denao op diech aofkump, ’t blijf geweldeg. Daan noe ’t perces vaan e leedsje.

Lei Bovens is de winner vaan ’t Groet Mestreechs Dictee 2025

‘t Groet Mestreechs Dictee 2025 dat zoondag 1 juni woort gehawwe in het Centre Céramique is mèt mer 5 foute gewónne door Lei Bovens. De nómmers 2 en 3, Vivianne Rijnders en Manon Vaessen maakde eder mer 11 en 14 foute. Per persoen woorte gemiddeld 32,4 foute in ‘t dictee gemaak. Mie es 90 lui doge mèt aon ‘t dictee.