De zuus ze vlege!

In oktober en november späölt ’t Mestreechs Volleks Tejater mer leefs 14 kier hun nuiste produktie Tsjittie Tsjittie Beng Beng. Veldeke Krink Mestreech moch e stökske sjrieve in ’t programbeukske. D’n teks vint g’r hei-oonder:

Es d’ch iemes zeet totste ze zuus vlege, meint ‘r dèks totste get in d’ne kop höbs wat bekans oonmeugelek liekent. ’t  Bèste antwoord dao-op is um te laote zien totste dienen droum wel kins woermake.

Veldeke Mestreech heet zoe’nen droum; ’t Mestreechs veur de volgende ginneraties leveteg  hawwe. Door uuch te enthousiasmere en te inspirere um ’t Mestreechs te goon en te blieve gebruke. Gruuts zien v’r daan ouch tot v’r mèt ’t Mestreechs Volleks Tejater ‘ne kammeraot höbbe dee us daomèt verdeenstelek hölp.

Tsjittie Tsjittie Beng Beng is e verhaol vol avontuur, fantasie en oonbegrensde meugelekhede. ‘ne Magischen oto, ‘nen excentrieken oetvinder en ‘nen houp druime die werkelekheid weure. Dat slut prachteg aon bij de missie van ’t Mestreechs Volleks Tejater en Veldeke Krink Mestreech: ‘t laote leve vaan ’t Mestreechs, mèt bezunder aondach veur de jonger ginneraties.

’t Mestreechs Volleks Tejater bezörg uuch neet allein ‘nen oonvergeteleke Mestreechse middag of aovend, meh dreug ouch bij aon ’t Mestreechs. Door te zinge, te spreke en kemedie te speule in eus moojertaol.

Nog sjoener is tot in dees produktie mie es 60 jong lui, tösse de 8 en 27 jaor, mètdoen. Jonges en meidskes oet eus eige stad, die in de Mestreechter taol speule en zinge. Zie zien ’n inspiratie veur hun ginneratie. Want die jonger ginneratie höbbe v’r nudeg bij ’t leveteg hawwe vaan ’t Mestreechs.

Veer hope tot dees productie vaan Tsjittie Tsjittie Beng Beng uuch neet allein ammeseert, meh ouch  uuch inspireert um ‘t Mestreech gruuts te blieve gebruke. Laote v’r same blieve druime, creëere en genete in ’t Mestreechs. Mèt eur (klein)kinder, eur naoberse, eur vrun, collega’s en zoe wijer.

Want, oonderwijl in Tsjittie Tsjittie Beng Beng de oto’s vlege en de verbeelding gein grenze kint, hawwe veer same eus taol in beweging. Zoetot us noets iemes zeet ‘Diech zuus ze vlege!’.

Naomes Veldeke Krink Mestreech: Geneet van dees bezunder Mestreechse veurstèlling!

Aander verhaole

Beleidsplan 2026–2030: bouwe aon de touwkoms vaan ’t Mestreechs

Tijdens de Algemein Ledevergadering höbbe de leie vaan Veldeke Mestreech ingestump mèt ’t beleidsplan dat ’t bestuur veur de periood 2026–2030 heet geprizzenteerd. In dit plan besjrieve veer wie v’r de koumende jaore wèrke aon ’t versterke, ziechbaar make en doorgeve vaan ’t Mestreechs. ’t Beleidsplan bringk veur ’t iers alle belangrieke oetgangspunte vaan eus organisatie same in ein dokumint. Boe iers informatie verspreid waor euver versjèllende dokuminte, vint me noe eus missie, visie, strategie en organisatie euverziechtelek bijein.

Patrick Jaspers: Wie is dat, ’t sjrieve vaan e Mestreechs vastelaovensleedsje?

Nouw, eigelek zjus ’t zelfde es ’t sjrieve vaan eder aander leedsje. ’t Groete versjèl zit ‘m veurnaomelek in ’t thema en de wijs. Daoneve dink iech tot ederein dee e leedsje sjrijf veural ‘ne geistege geis moot höbbe. ’t Winne vaan ’t vastelaovendsleedsje is in gein wäörd te besjrieve. Zeker umtot ’t veur miech d’n ierste kier waor. Dat te kinne deile mèt mien vrun vaan “de Aspergepiepers” waor ouch e sjoen momint. De reis dao naotouw en alles wat denao op diech aofkump, ’t blijf geweldeg. Daan noe ’t perces vaan e leedsje.

Groet Mestreechs Dictee 2023

Groet Mestreechs Dictee 2023

Lótsj, kuusj, gezèt en bougie. Nog eve de wäörd vaan ’t Mestreechs leesplenkske rippetere.
Mèt e lekker teske koffie zit ederein in ‘t Centre Céramique geprippereerd veur ’t Groet Mestreechs Dictee vaan 2023.

Poëzieweek kiekoet wandeling

Vaan 29 jannewarie t/m 4 fibberwarie voont de jaorlekse Poëzieweek plaots. Um dit neet zoe mer veurbij te laote goon, organiseerde veer ‘n ‘Veldeke poëzie kiekoet wandeling’: ‘n rót langs 13 versjèllende oondernummers en organisaties in Mestreech die hunne kiekoet umtouverde tot ‘n klein poëziebuun. Op dees pagina deile veer gere de gediechte en mie info euver de sjrijvers.