De zuus ze vlege!

In oktober en november späölt ’t Mestreechs Volleks Tejater mer leefs 14 kier hun nuiste produktie Tsjittie Tsjittie Beng Beng. Veldeke Krink Mestreech moch e stökske sjrieve in ’t programbeukske. D’n teks vint g’r hei-oonder:

Es d’ch iemes zeet totste ze zuus vlege, meint ‘r dèks totste get in d’ne kop höbs wat bekans oonmeugelek liekent. ’t  Bèste antwoord dao-op is um te laote zien totste dienen droum wel kins woermake.

Veldeke Mestreech heet zoe’nen droum; ’t Mestreechs veur de volgende ginneraties leveteg  hawwe. Door uuch te enthousiasmere en te inspirere um ’t Mestreechs te goon en te blieve gebruke. Gruuts zien v’r daan ouch tot v’r mèt ’t Mestreechs Volleks Tejater ‘ne kammeraot höbbe dee us daomèt verdeenstelek hölp.

Tsjittie Tsjittie Beng Beng is e verhaol vol avontuur, fantasie en oonbegrensde meugelekhede. ‘ne Magischen oto, ‘nen excentrieken oetvinder en ‘nen houp druime die werkelekheid weure. Dat slut prachteg aon bij de missie van ’t Mestreechs Volleks Tejater en Veldeke Krink Mestreech: ‘t laote leve vaan ’t Mestreechs, mèt bezunder aondach veur de jonger ginneraties.

’t Mestreechs Volleks Tejater bezörg uuch neet allein ‘nen oonvergeteleke Mestreechse middag of aovend, meh dreug ouch bij aon ’t Mestreechs. Door te zinge, te spreke en kemedie te speule in eus moojertaol.

Nog sjoener is tot in dees produktie mie es 60 jong lui, tösse de 8 en 27 jaor, mètdoen. Jonges en meidskes oet eus eige stad, die in de Mestreechter taol speule en zinge. Zie zien ’n inspiratie veur hun ginneratie. Want die jonger ginneratie höbbe v’r nudeg bij ’t leveteg hawwe vaan ’t Mestreechs.

Veer hope tot dees productie vaan Tsjittie Tsjittie Beng Beng uuch neet allein ammeseert, meh ouch  uuch inspireert um ‘t Mestreech gruuts te blieve gebruke. Laote v’r same blieve druime, creëere en genete in ’t Mestreechs. Mèt eur (klein)kinder, eur naoberse, eur vrun, collega’s en zoe wijer.

Want, oonderwijl in Tsjittie Tsjittie Beng Beng de oto’s vlege en de verbeelding gein grenze kint, hawwe veer same eus taol in beweging. Zoetot us noets iemes zeet ‘Diech zuus ze vlege!’.

Naomes Veldeke Krink Mestreech: Geneet van dees bezunder Mestreechse veurstèlling!

Aander verhaole

Poëzieweek kiekoet wandeling

Vaan 29 jannewarie t/m 4 fibberwarie voont de jaorlekse Poëzieweek plaots. Um dit neet zoe mer veurbij te laote goon, organiseerde veer ‘n ‘Veldeke poëzie kiekoet wandeling’: ‘n rót langs 13 versjèllende oondernummers en organisaties in Mestreech die hunne kiekoet umtouverde tot ‘n klein poëziebuun. Op dees pagina deile veer gere de gediechte en mie info euver de sjrijvers.

Groet Mestreechs Dictee 2023

Groet Mestreechs Dictee 2023

Lótsj, kuusj, gezèt en bougie. Nog eve de wäörd vaan ’t Mestreechs leesplenkske rippetere.
Mèt e lekker teske koffie zit ederein in ‘t Centre Céramique geprippereerd veur ’t Groet Mestreechs Dictee vaan 2023.

Trökblik op ‘t vastelaovendssezoen

Dao zien ze weer, De Tempeleers! Neve de jaorlekse Vastelaovendsgezèt, doen veer es Veldeke Mestreech nog mie veur deze sjoen organisatie. Eder jaar prizzentere de Tempeleers hun jaorverslaag roond de 11e vaan de 11e. Zie loere mèt foto’s en verhaole trök op ‘t aofgeloupe carnevalssezoen. Zoe oontsteit ‘n prachteg tiedsdocumint vaan ’t sjoenste fies vaan ‘t jaor. ‘t Is dus neet zoe gek tot ‘t jaorverslaag door väöl Mestreechtenere weurt geleze! Uiteraard is dit jaorverslaag gehiel in ’t Mestreechs gesjreve. Veldeke Mestreech deit al jaore de spellingscorrectie vaan dit jaorverslaag en genete daan weer vaan de trökblik op e sjoen vastelaovendssezoen!

Veldgewas is op zeuk nao Mestreechse sjrijvers

Veldgewas is ’n online poëziemagazine wat weurt oetgegeve door Veldeke Limburg. In Veldgewas (nao ’t “weeldreg veldgewas” oet ’t Limburgs volksleed) weure 10 kier per jaor gediechte en korte verhaole gepubliceerd in de Limburgse taol. Alle dialekte vaan Noord tot Zuid in de provincie zien daobij welkom. Meh Mestreech blijf daobij get achter. Veer höbbe wel zoe noe en daan tekste gehad vaan Hortense Brounts, vaan Yuri Michielsen en vaan Wim Kallen (‘ne Mestreechteneer dee noe in Sittard woent). Meh dao blijf ’t daan ouch bij, oonderwijl veer devaan euvertuig zien tot dao väöl mie sjrieftalent in Mestreech moot zitte.